National Commission for Civic Education (NCCE) ƒe Dɔwɔnawo Dzikpɔla, Imurana Mohammed, tsɔ tiotiame ƒe akɔdzidede kple akɔdada ƒe nu xɔxɔ ƒe dzidziɖedzi le Ghana da ɖe demokrasi ƒe kpoɖidzi dzi le ganyawo kple hadomegbenɔnɔ ƒe hiãveviwo nana me.
Esi wònɔ nu gblɔm le ‘Democracy Is Not For Sale’ numeɖeɖe si JoyNews Impact Makers Foundation wɔ me la, Aŋsu Mohammed gblɔ be togbo be Ghana-vi ɖewo xɔ se be demokrasi dziɖuɖu megale dɔ wɔm o hã la, eƒe gbɔdzɔgbɔdzɔmenya menye be woaɖe asi le demokrasi ŋu o, ke boŋ be woakpɔ egbɔ be ehe ŋgɔyiyi gãwo vɛ le amewo ƒe agbe me.
Le eƒe nya nu la, Ghana ƒe Dukɔ-se gã lɔ̃ ɖe edzi be demokrasi séŋu nye esi kana ɖe edzi be dukɔmeviwo xɔa agbenɔnɔ ƒe hiãveviwo.
“Seddodo gã aɖe le míefe Dukɔ-se gã me si gblɔ be demokrasi si le dedie wu nye esi kana ɖe edzi be dukɔmeviwo xɔa agbenɔnɔ ƒe hiãveviwo,” eɖe eme to Zoom dzi le Ho le Yawoɖa, July 31.
Eɖe fia be dukɔa ƒe dzidzenu vɔ̃ le demokrasi ŋu tso mɔpɔpɔ siwo meva eme o me, esi dukɔmevi geɖewo gale kpekpem kple dɔwɔna veviwo xɔxɔ ƒe manɔmanɔ togbo be wonɔa akɔ dam le tiotia siwo kplɔ wo woe me.
“Amewo gblɔ nya tso míefe dukɔmeviwo ƒe dziɖeleameƒo le demokrasi ŋu, eye le mɔ aɖe nu la, ame ɖewo gale biabiam be míatrɔ ayi megbe yi xoxome ŋkeke vɔ̃wo me.”
Esi wògbe asidada ɖe asrafowo ƒe dziɖuɖu gbɔgbɔ dzi la, Aŋsu Mohammed yɔ blema ɣeyiɣi siwo me dzidzenu mele Dukɔ-se nu o la be “xoxome ŋkeke vɔ̃wo pɛpɛpɛ.”
“Megblɔ be wonye xoxome ŋkeke vɔ̃ pɛpɛpɛ.”
Ehe nya be ele be woakpɔ demokrasi abe mɔxɔnu si tsɔa ame yi ganyawo kple hadomegbenɔnɔ ƒe ŋgɔyiyi gbɔ dzro, menye abe nuwuwu le eɖokui si o.
“Mebu be dziɖeleameƒo la tso nyatefe si wosye be demokrasi menye nuwuwu le eɖokui si o me. Mɔfiame ye wònye tso ganyawo kple hadomegbenɔnɔ ƒe ŋgɔyiyi gbɔ.”
Aŋsu Mohammed gblɔ be ne dukɔmeviwo gale blibo manɔŋu le mɔwo, tsi nyui kple lãmesẽdodowo xɔxɔ me la, wozuna ame siwo bɔbɔa wo ɖokui faa tsɔa tiotiame nuwo xɔxɔ le tiotiaɣi.
“Ne amewo se le wo ɖokui me be le akɔdada ƒe ƒe geɖewoe megbe la, mɔwo kpɔkpɔ nye kuxi, tsi nyui xɔxɔ nye kuxi, lãmesẽdadagbe kpɔkpɔ nye kuxi la, nu suesue aɖewo koe axe mɔ na wo be woagaxɔ nunanawo le akɔdada ta o.”
Ete gbe ɖe edzi be tiotiame nu xɔxɔ ƒe gbɔgbɔ bia be woawɔ dɔ le ganyawo kple hadomegbenɔnɔ ƒe nɔnɔme siwo nana akɔdalawo zuna gblɔe ŋu, menye be woahe susu ɖe se dzi wɔwɔ ɖeɖe ko dzi o.
“Eya ta xaxe ɖe gɔmeɖoanyi me nya siawoe nye nu siwo tua amewo dea akɔdada me nunanawo xɔxɔ kple egana me.”





Ŋuɖoɖowo (0)