Accra, Siamlɔm 31, 2026 – MTN Ghana Foundation ƒe ga gã si wode vidzikpovitɔwo kple deviwo ƒe lãmesẽ me le tsetse gã kple mavɔɖeanyi dzem, esi xɔ gã si me aba 60 le si wotu na Vidzi kple Deviwo ƒe Lãmesẽ le Keta Municipal Hospital dzɔ lãmesẽ kpekpedze kɔkɔɖeɖe dzi le mɔ gã aɖe me eye wòde alɔ vidziwo kple vidzĩ dzĩwo ƒe lãmesẽ nyuiewo dzidzedze me le Volta Nutome katã.

Esi wònye agbagbadzedze aɖe be woada kpe dɔ si wɔm dɔa le le ɣeyiɣi didi me gbo la, MTN Ghana Foundation, kple nyadzɔdzɔŋlɔla siwo tso Accra kple Volta Nutome la, wɔ tsaɖiɖi aɖe yi Keta Municipal Hospital. Sasrãpɔ sia, si wowo le xɔa dɔwɔwɔ fiafe ƒe eve megbe la, na gɔmesese nyui aɖe tso ale si egbegbe lãmesẽ xɔ sia trɔ asi le vidzi kple vidzĩwo ƒe lãmesẽ kpekpedze ŋu na nyonu akpe geɖe, vidzĩ dzĩwo kple ƒomewo.
Amedɔdɔwo xɔ dzidzɔdodonu tso Kɔsitikɔ Dziɖuɖumegbã, Aƒetɔ Farouk Iddrisu, kple kɔsitikɔa ƒe dzikpɔlawo gbo, siwo kplɔ wo to xɔa me katã. Kpeɖeŋutɔwo de dzesii be vidzi xɔa le nɔnɔme nyui kɔkɔ aɖe me eye wòyi edzi le afɔku manɔmee, egbegbe, teƒe gã eye wònye teƒe si ku ɖe dɔnɔwo ŋu na vidzi kple deviwo ƒe lãmesẽ kpekpedze.
Le dzeɖoɖowo me kple lãmesẽ dɔwɔlawo, dɔnɔwo kple dua me tɔwo la, woxɔ akpeɖedze gã aɖe na MTN Ghana Foundation ƒe kpekpedze, si trɔ xɔ xoxoa si xaba tso gbã me eye wòdo ŋusẽ eƒe ŋutete ŋutɔ be wòana vidzi kple vidzĩwo ƒe lãmesẽ kpekpedze blibo.
Esi Aƒetɔ Iddrisu le ŋugble dem le dɔa ƒe dɔwɔwɔ ŋu la, gblɔ be xɔ sia trɔ asi le lãmesẽ kpekpedze ŋu eye wòkeke alɔdzedze ɖe vidzidɔwɔla biwo ƒe subɔsubɔŋu, wòde dɔnɔwo dzikpɔkpɔ me eye wòdo ŋusẽ kɔsitikɔa ƒe ŋutete le vidzi kple vidzĩwo ƒe dɔléle bɔbɔewo kple sesẽwo dzikpɔkpɔ me.
“MTN Ghana Foundation ƒe ga gã dada ɖe dɔ me sia trɔ vidzi lãmesẽ nyawo ƒe ŋutinya le Keta. Bada, nobowo le lãmesẽ kpekpedze xɔm le teƒe si dze bubu me kple egbegbe mɔ̃wo, gbesiagbe la, miaƒe lãmesẽ dɔwɔlawo te ŋu le subɔsubɔ kɔkɔɖeɖe nam wu alesi wòno le gbaɖegbe,” wògblɔ.
Vidzi Lãmesẽ Kpekpedze Nyui Kekedziɖedzi
Tso esime wowɔ xɔ sia ƒe mɔnukpɔkpɔ ɖe go la, vidzi kple deviwo ƒe lãmesẽ subɔsubɔ mɔnu zazã yi edzi le dzidzedzem gbesiagbe, si fia be amewo ƒe kaɖeɖe dzi ɖe edzi le kɔsitikɔa ƒe ŋutete gã kple subɔsubɔ nyui me.
Fuxɔxɔ Dzikekewɔwɔ (ANC) ƒe vava dzi ɖe edzi tso asisi 8,641 le 2022 me yi 10,174 le 2025 me, eye nyonu 4,635 xɔ fuxɔxɔ subɔsubɔ le 2026 ƒe afã gbãtɔ me.
Vidzi dɔnɔwo xɔxɔ ɖe xɔ me hã dzi ɖe edzi gã aɖe, si dzi ɖe edzi tso dɔnɔxɔxɔ 1,966 le 2023 me yi 2,475 le 2025 me, si fia dzidziɖedzi si anɔ abe percent 26 ene. Le 2026 ƒe ɣleti adre gbãtɔwo me ko la, kɔsitikɔa ŋlɔ vidzi dɔnɔxɔxɔ 1,331, si fia be subɔsubɔ gã sia ƒe biabia le edzi yim.
Xɔ sia do ŋusẽ vidzĩ dzĩwo ƒe lãmesẽ kpekpedze hã, esi vidzĩ dɔnɔxɔxɔ dzi ɖe edzi tso 377 le 2024 me yi 501 le 2025 me, si na kɔsitikɔa te ŋu kpɔ vidzĩ dzĩ geɖe siwo woka ɖe go na wo dzi, siwo gbaɖe la, woađo wo ɖe lãmesẽ teƒe bubuwo.
Sɔsɔe la, kɔsitikɔa le fuxɔxɔ dzikekewɔwɔ mɔkpɔkpɔ abe 25,000 ene ŋlɔm ɣeawoki, le nyonu fuxɔxɔ abe 3,000 ene xɔm ɖe xɔ me ɣeawoki, eye wòte ŋu dzi deviawo si wu 3,000 afɔku manɔmee tso esime vidzi xɔa dze dɔwɔwɔ gɔme.
Agbe xɔxɔ To Lãmesẽ Kpekpedze Nyui Mɔ Dzi
Tsɔ kpe ɖe lãmesẽ kpekpedze nyui kekedziɖedzi ŋu la, dɔ sia de alɔ gã aɖe le vidzi kple vidzĩwo ƒe lãmesẽ nyuiewo dziɖeɖe me.
Vidzikpovitɔwo ƒe ku dzi ɖe kpɔ le xɔa ƒe ʋuʋu megbe. Togbɔ be kɔsitikɔa ŋlɔa vidzikpovitɔ ku abe eve ene ɣeawoki gbã la, wòŋlɔ vidzikpovitɔ ku ɖeka le 2023 me eye womeŋlɔ vidzikpovitɔ ku aɖeke le 2026 ƒe afã gbãtɔ me o.
Nɔnɔme ma tɔɣi me la, kɔsitikɔa ƒe vidzĩ dzĩwo ƒe ku dzi ɖe kpɔ tso ku 6 le vidzĩ agbe 1,000 ɖeshiaɖe me le 2022 me yi 1.3 le vidzĩ agbe 1,000 ɖeshiaɖe me le 2024 me, togbɔ be xɔa yi edzi le vidzĩ dɔléle sesẽ geɖewo dzi kpɔm kple ku ƒe xexleme si bɔbɔ ɖe anyi.
Ŋgɔyiyi siawo va tso dɔwɔkpɔmɔnu kɔkɔwo, egbegbe atike kple atikewɔmɔ̃wo ƒe anyinɔnɔ, dɔnɔxɔ me kekedziɖedzi, dɔléle xɔxɔ ɖe ame ŋu xeɖexe kple dzikpɔkpɔ ƒe ŋusẽdoɖeamenu, eye dɔnɔwo ƒe beɖeɖedi kple dzidzeme dzi ɖe edzi.
Ga Dede Dɔme Mavɔɖeanyi Le Nutoa ƒe Lãmesẽ Me
MTN Ghana Foundation ƒe kpekpedze sia gado ŋusẽ Keta Municipal Hospital ƒe dɔwɔwɔ abe teƒe gbãtɔ si woɖoa vidzi kple vidzĩwo ƒe lãmesẽnyawo ɖo le nutoa kple nuto siwo le eɖe gbɔ me.
Egbegbe lãmesẽ xɔ sia de dɔnɔwo ƒe nutefe me ŋutɔ to teƒe gã, dɔwɔmɔ̃ blibo dzadzraɖo me, si na lãmesẽ dɔwɔlawo te ŋu na subɔsubɔ nyui kɔkɔ geɖe eye wòɖo egbegbe lãmesẽ biabia siwo le dzidzedzem le nuto siwo fo xlãe me nu le mɔ nyui dzi.
Esi woƒo nu le tsaɖiɖia megbe la, MTN Ghana Foundation teƒenɔlawo gaga nya ɖe teƒe be Foundation la ɖe adzɔgbe be yewoado ga ɖe dɔ mavɔɖeanyi siwo doa agbe ɖe ŋgɔ eye wodea alɔ dukɔa ƒe ŋgɔyiyi me vevie.
Foundation la de dzesii be lãmesẽnyawo gaɖe teƒe vevi aɖe le yewoƒe dɔwɔwɔ me, eye wote gbe ɖe edzi be ga dede egbegbe lãmesẽ xɔwo me yi edzi le habɔbɔ ƒe tsetse mavɔɖeanyi dzem to lãmesẽ kpekpedze nyui kekedziɖedzi me eye wòde alɔ Ghana ƒe agbagbadzedze le vidzikpovitɔwo kple vidzĩ dzĩwo ƒe ku dziɖeɖe me.
Subɔsubɔ mɔnu zazã ƒe dzidziɖedzi si yi edzi, tsɔ kpe ɖe ŋgɔyiyi gã siwo woko le vidzi kple vidzĩwo ƒe lãmesẽ me le Keta Municipal Hospital la, te gbe ɖe MTN Ghana Foundation ƒe ga dede dɔ me ƒe ŋusẽ mavɔɖeanyi dzi eye wògaɖo kpe eƒe adzɔgbedeɖe dzi be yeade alɔ vidzi kple deviwo ƒe lãmesẽ kpekpedze dzi le Ghana katã.
Nuwuwu
Nyadzɔdzɔgbla Kpɔlawo
Adwoa Afriyie Wiafe
Chief Corporate Services and Sustainability Officer
Efua Falconer
Acting Corporate Communications Senior Manager
Email: mtnghana.mediaoffice@mtn.com
Tso MTN Ghana Ŋu
MTN Ghana nye kplɔla le Ghana ƒe kafoɖome dɔwɔwɔ me, si nana asisiwo xɔa gbe, data kple Mobile Money subɔsubɔ vovovowo le eƒe Pay As You Go, Pay Monthly kple Mobile Financial Services subɔsubɔmɔnuwo me.
Dɔwɔfe sia nye MTN Group ƒe akpa aɖe, si nye Afrika ƒe kafoɖome dɔwɔfe kplɔla, si ƒe mɔkpɔkpɔe nye be yeakplɔ egbegbe xexe yeye aɖe na asisiwo le asime siwo le dzidzedzem. Esi woxɔe se be ame siame dze be wòaɖe vi tso egbegbe kadodo agbe me ta la, MTN yi edzi le ga dem mɔ̃ɖaŋudɔwɔwɔ kple habɔbɔ ŋgɔyiyi me siwo na asixɔxɔ maɖemanɔe le habɔbɔwo me.
Scancom PLC, si dɔa dɔ na MTN Ghana la, le Ghana Stock Exchange (GSE) dzi. Dɔwɔfea ƒe aɖaŋudɔmɔkpɔkpɔe nye Ambition 2025: Leading digital solutions for Africa’s progress.







Ŋuɖoɖowo (0)