Le sukuviwo ƒe dukɔmeviwo ƒe hehenana ƒe tsaɖiɖi aɖe me yi Ghana Parliament me la, Yakubu Mohammed, si nye Ahafo Ano South East ƒe MP, tia gbeɖevisukuvi ɖeka le eƒe sukuvi hati siwo va tsa ɖim la dome.
Ebia eƒe ŋkɔ, gblɔ nɛ be dzo le eŋu, eye wògblɔ be ne etsi la yeaɖee — gbeɖe gblɔ na ha la be azɔ la enye yeƒe “srɔ̃.”
Woxɔ nudzadzɔa ɖe mɔ̃ dzi eye wòkakã ɖe dukɔa me katã. Le ŋkeke aɖewo ƒe amewo ƒe dziku vɔmegbe tso nyadzɔdzɔŋlɔlawo, nyɔnuwo ƒe gomepɔpɔ hoʋlilagã, eye amegbetɔ ƒe gomenɔamesiwo hoʋlilagã gbɔ megbe la, Aƒetɔ Mohammed ɖe kuku, eye wòlɔ̃ ɖe edzi be gbeɖiɖiawo mesɔ o eye wòhe xaxa na devia, eƒe fometɔwo, kple dukɔa katã.
Kukuɖeɖe ma menye nu sia ƒe nuwuwu o. Enye nu suetɔ kekeake si wòle be wòawɔ, eye be woabu ebe esɔ gbɔ la ɖea mɔ na dɔwɔƒe la be wòasi le nu gãa aɖe si kɔ wu ŋutsu ɖeka ƒe fefe vɔ̃ɖi la nu.
Nu Ka Ta “Kukuɖeɖe” Menye Agbanɔamedzi Agbɔsɔsɔ O
Kukuɖeɖe nye ame ɖokui ƒe dzimevɔ̃ɖi ƒe nuwɔna le ame ɖokui si. Miewɔa naneke tsɔ ɖonɛ anyi be Parliament — dɔwɔƒe si kpe devi sia ɖe eƒe teƒe na dukɔmeviwo ƒe hehenana — bua eƒe dɔdoɖeanyi si nye devilekpɔkpɔ be enye nu vevi o.
Woda devi aɖe, to dɔwɔƒe ƒe ɖoɖo aɖe dzi, ɖe seɖola si le zi dzi la ŋkume, si zã eƒe ɖoƒe tsɔ wɔe be wòanye srɔ̃ɖeɖe ƒe fefewɔnu le eƒe xɔlɔ̃wo ŋkume. Esia nye dɔwɔƒea ƒe gbagba, menye ame ɖeka pɛ ƒe tɔ o, eye wòbiã be dɔwɔƒe la nawɔ nu aɖe:
1. Tsɔtsɔ aɖo Parliament ƒe Ablɔɖe Kɔmiti gbɔ. Agbenɔnɔ si mesɔ kple Sewɔtakpómevi o — gãtsɔ le nuwɔna si woɖo ɖe devi aɖe ŋu le dɔwɔƒe ƒe ɖoɖo aɖe me — le be wòana woazã tohehe ƒe mɔfiame mawo katã siwo Parliament zãna na kɔnuwo gbãgbã bubuwo. Kukuɖeɖe na nyadzɔdzɔŋlɔlawo menye ɖeɖeɖi na agbe nyui nɔnɔ ƒe nugbɔtsɔtsɔ gã aɖe o.
2. Nuxlɔ̃ame le kpedzi si woŋlɔ ɖe agbalẽ me tso Speaker ƒe dɔwɔƒe. Ele be ŋgɔnɔlawo nagblɔe le agbalẽ dzi be agbenɔnɔ sia da le gbedasi si woakpɔ tso MP-wo gbɔ la dzi, eye woagagblẽe ɖi na hoʋlilagãwo kple nyadzɔdzɔgblɔlawo keke be woatsɔ gbedasi ma ɖeɖe o.
3. Devilekpɔkpɔ ƒe numeku le Parliament ƒe sukuviwo ƒe tsadiɖiwo ɖoɖo dzi. Ne woate ŋu akplɔ deviwo va Parliament alo woadogo MP ɖekaɖekawo maɖo dzikpɔla alo nuwɔna ƒe se aɖeke o la, ele be woatu vovo sia enumake — kple se kɔtɛwo le nu siwo MP-wo ate ŋu agblɔ alo magblɔ o na devi siwo va tsa ɖim la, kple kaɖodo ƒe mɔ na nufialawo kple dzilawo ne nu sia tɔgbi gadzɔ gbe ɖeka.
4. Devilekpɔkpɔ ƒe hehenana si le vevie na MP-wo kple Parliament dɔwɔla siwo wɔa dɔ kple sukuviwo ƒe tsadiɖiwo. Esia mele be wòanye lɔlɔ̃nu tɔ alo dzesi dzro o; ele be wòanye nudidi gã aɖe na gbedeasi dɔwɔwɔwo katã siwo me deviwo le.
5. Kpekpeɖeŋu kɔtɛ, le adzame na devia kple eƒe fometɔwo — gãtsɔ le ŋkuɖoɖo aɖaŋuɖoɖo dzi — si Parliament eɖokui na, menye be woagblẽe ɖi na fometɔwo be woadii le woawo ɖokui si le eme si woatsɔ wo aɖo dukɔa ƒe nyadzɔdzɔ gã aɖe me maɖo gbe ɖe edzi o.
Kukuɖeɖe na nyadzɔdzɔŋlɔlawo le nu gblɔm le MP la ƒe dzedzeme le amewo ŋkume ŋu. Miewɔa naneke le nu si devi la to me ŋu o: be woawɔe, moxlɔ̃ame alo lɔlɔ̃ɖe-edzi manɔmee, be wòanye tsitsitɔ ƒe fefewɔnu le srɔ̃ɖeɖe ŋu, le xɔ si yɔ kple eƒe sukuvi hatiwo me, to ame si ƒe ɖoƒe le be wòana wòanɔ takpɔkpɔ me wu, menye be wòagabae wu o.
Gbegblẽ La Yɔyo Pɛpɛpɛ
Esia menye gbedasi dzro le ŋukpeɖeagbe ɖeka aɖe ŋu o. Enye nya le nu si dzɔna ne wozã dɔwɔƒe ƒe kakaɖedzi ƒe ɖoƒe tsɔ do susu aɖe ɖe devi aɖe ƒe tamsusu me be etsi ale si woabu ebe enye etsɔme srɔ̃.
Ghana zã ƒe geɖe le dukɔa ƒe dɔwɔwɔwo me tsɔ tsi tre ɖe deviwo ƒe srɔ̃ɖeɖe ŋu; seɖola aɖe wòle fefe wɔm be devi si xɔ ƒe asieke nye “yeƒe srɔ̃ azɔ,” le xɔ ma tutu me afi si woɖoa sewo tsi tre ɖe deviwo ƒe srɔ̃ɖeɖe ŋu la, menye vodada dzro aɖe si mana nuvɔ̃ o — enye agbalẽvi ɖeka ma si ŋu dɔwɔwɔwo le agbagba dzem be woagba, si woɖo tso ŋusẽ teƒe si devi mete ŋu tsi tre ɖe eŋu o.
Nyadzɔdzɔgblɔlawo gblɔ nya mawo xoxo: nyɔnuwo ƒe gomepɔpɔ hoʋlilagã aɖe yɔ gbedeasiwo be woɖe “agbenɔnɔ bɔbɔe” fia eye wòbia be Parliament nahe to na MP la tte; amegbetɔ ƒe gomenɔamesiwo hoʋlilagã aɖe gbe nyawo le esi wòɖe nyɔnuvi aɖe va eƒe dzedzeme ŋu le teƒe si wòakpɔ eƒe ŋutete ŋu.
Esiawo menye nuwɔna siwo gbɔ eme o. Wosɔ pɛpɛpɛ kple nuwɔna si woawɔ na seɖola si tsɔ gbɔdɔdɔ ƒe nyawo ɖo devi aɖe ŋu le dukɔa ƒe dɔwɔƒe gã aɖe me.
Nu Si Nya Sia Le Biam
Menye dziku dzro tsɔ wɔ naneke o, eye menye ame ɖokui ƒe agbenɔnɔ ƒe ʋɔnudɔdrɔ̃ le Aƒetɔ Mohammed ŋu o. Ke boŋ dɔwɔƒea ƒe nuwɔwɔ kɔtɛ aɖe:
• Tsɔtsɔ aɖo agbe nyui nɔnɔ kɔmiti gbɔ kple emetsonu si woaɖe fia dukɔa.
• Devilekpɔkpɔ ƒe se si le vevie na sukuviwo ƒe tsadiɖi siwo katã ava Parliament le etsɔme.
• Hehenana si le vevie, menye nyadzɔdzɔgblɔlawo ƒe gbedasi dzro o.
• Kpekpeɖeŋu ŋutɔŋutɔ si woana devia kple eƒe fometɔwo, le Parliament eɖokui ƒe ɖoɖo dzi — menye le woawo ƒe biabia dzi o.
Kukuɖeɖe tunɔ nyadzɔdzɔ ƒe aɣe. Miewɔa naneke tsɔ kpɔa devi si gbaɖe ava to ʋɔtru mawo me la ta o.
Aŋlɔla
Obaa Yaa Frimpong
Zikpuiɖola, NPP-USA Alɔdze
Ame si le ho ʋlim na Dukɔa ƒe Zikpuiɖola Xɔɖeametɔ





Ŋuɖoɖowo (0)