University of Ghana ƒe Academic Quality Assurance Directorate ƒe tatɔ kple professor le Department of Economics, Professor Daniel Kwabena Twerefou bia be woakpɔ Ghana ƒe dzɔdzɔmenunɔamesiwo dzi sesĩe wu, eye wòxlɔ̃ nu be dukɔa ƒe ŋgɔyiyi le azɔmɛ-azɔmɛ aɖo afɔku me ne avewo, tɔsisiwo, agblenyigbawo kple xexeame nuto me nunɔamesi bubuwo gblẽna ɖe edzi.

EWɔ biabia sia le eƒe nuƒo gã gbãtɔ (inaugural lecture) me le University of Ghana ƒe Great Hall le Yawoɖa, July 30, 2026 dzi, le nyati si nye “Ghana’s Stewardship Paradox: Rich in Resources, Poor in Governance” te.
Prof. Twerefou gblɔ be dzɔdzɔmenunɔamesi gbogbowo le Ghana si, abe avewo, tɔsisiwo, nyigba nyuiwo, tɔmelãwo, kpe xɔasiwo kple nu gbagbewo ƒe vovototo ene, gake mete ŋu dzɔ nunɔamesi siawo dzi nyuie na egbe kple etsɔme viwo ƒe viɖe o.
Egblɔ be woatsɔ dukɔa ƒe dzɔdzɔmenunɔamesiwo ade asi na eƒe amewo abe dzikpɔlawo ene, eye wòle be woadzɔ wo dzi kple agbanɔamedzi ne woakpɔ ŋgɔyiyi si nɔa anyi ɖaa.
Le eƒe nya nu la, womate ŋu aɖo ganyawo ƒe ŋgɔyiyi gbɔ mado alɔ nuto me dzikpɔkpɔ nyuie o, elabena dɔwɔwɔ ɖesiaɖe si doa meɖi la nɔa te ɖe dzɔdzɔmenunɔamesiwo dzi.
Eyɔ atĩwo tsɔtsrɔ̃ le tɔsisiwo to kple tɔmenukuwo kuku le se ma nu si gblẽa nu le nutoa ŋu abe nunɔamesiwo dzikpɔkpɔ gbegblẽ ƒe kpɔɖeŋuwo ene, eye wòxlɔ̃ nu be tɔsisiwo kple agblenyigbawo gbegblẽ le nuɖuɖu wɔwɔ, tsi kɔkɔe xɔxɔ kple dukɔa ƒe lãmesẽ ɖom afɔku me.
“Ne ègblẽ tɔsisi siawo katã eye ègblẽ nyigba siawo katã la, nu kae nàɖu eye nu kae nàno?” ebia.
Prof. Twerefou te gbe ɖe edzi be wòle be woabu dzɔdzɔmenunɔamesiwo abe nunɔamesi xɔasiwo ene, eye wòbia be woawɔ nuwɔna sesĩewo tsɔ dzɔ wo dzi eye woawɔ nutome dzikpɔlawo hena nunɔamesiwo dzikpɔkpɔ me akɔntabubu.
Eɖo gbe ɖe edzi na dukɔa be wòatsɔ asi le nunɔamesi xɔasiwo kple dzɔdzɔmenunɔamesi bubuwo ŋu hãfi aɖo wo ɖe duta, eye wògblɔ be asitsɔtsɔ le wo ŋu ahe ga gbogbo aɖe vɛ eye wòawɔ ganyawo ƒe viɖe gãwo.
Professor la do alɔ gɔmeɖose si nye “ame si gblẽ nu lae axexe” zazã, eye wòɖe eme be ame siwo gblẽa nutoa ŋu la le be woaxɔ fukpekpe kple gbegblẽ siwo wowe ƒe home katã le teƒe be woatsɔe ade dukɔa ƒe kɔ me.
Egabia hã be woatsɔ dzɔdzɔme nunya dedewomatsɔtsɔatsɔ asii de nuto me dzikpɔkpɔ me, le eƒe nya nu la, dzɔdzɔmenunɔamesiwo dzikpɔkpɔ ƒe nuwɔna xoxowo do ŋgɔyiyi si nɔa anyi ɖaa ɖe ŋgɔ eye wòle be woatu nu ɖe wo dzi.
Prof. Twerefou de dzesii be togbɔ be Ghana keke eƒe nuto me sewo kple dɔwɔfewo ɖe edzi le ƒewo me hã la, sewɔwɔ manɔŋu, akɔntabubu gbegblẽ, dɔwɔnawo ƒe tsoame-tsovɔ kple nunɔamesi maɖoɖo yi edzi le dɔwɔwɔ nyuie le nuto me dzikpɔkpɔ gblẽm.
Egblɔ be ŋgɔyiyi si nɔa anyi ɖaa hia dɔwɔfe sesĩewo, akɔntabubu nyui kple sewo siwo dea dzesi dzɔdzɔme nuwo ƒe asixɔxɔ blibo le gbaɖe me, eye wòawɔ be egbe dzɔdzɔmenunɔamesiwo zazã magblẽ etsɔme viwo ƒe nyonyo o.
Kpesevĩ dzikpɔla le zãa me kple University of Ghana ƒe Vice Chancellor, Professor Nana Aba Appiah Amfo, yɔ nuƒoa be wònye esi va le eƒe gamie eye wònyee be wòwɔa tamebubu na ame.
Egblɔ be nuƒoa ɖee fia be dzɔdzɔmenunɔamesiwo ɖeɖe meɖoa dukɔwo ɖe kesinɔnu me o, eye wòzee be ŋgɔyiyi si nɔa anyi ɖaa nɔa te ɖe dɔwɔfe sesĩewo, se nyuiwo kple kplɔlanyenye nyui dzi.
Prof. Amfo gblɔ be wòle be woabu avewo, tɔsisiwo, tɔmelãwo kple nu gbagbewo ƒe vovototo abe dɔwɔnu dɔwɔwo ene le teƒe be woabu wo abe dzɔdzɔme ƒe nunana siwo mevɔna o ene, elabena woawoe doa alɔ ganyawo ƒe nuwɔna ɖesiaɖe.
Ede dzesii be nuto me gbegblẽ menye nuxɔxɔ le dzɔdzɔme ŋu ko o, ke boŋ ŋgɔyiyi ƒe kuxi hãe si ka dukɔa ƒe lãmesẽ, nuɖuɖu ƒe dedienyo, agbenɔnɔ kple ganyawo ƒe dɔwɔwɔ.
Vice Chancellor la te gbe ɖe edzi be sewo dada kple dɔwɔfewo ɖoɖo ɖeɖe makpɔ nuto me kuxiwo gbɔ o ne menye be kutrikuku, akɔntabubu kple anɔnyikɔkɔe do alɔ wo o.
Egblɔ be nuƒoa he susu ɖe esi wòyɔ be tɔtrɔ tso “dzikpɔkpɔ mado alɔ dɔwɔsewo” me yi ɖe “dɔwɔsewo manɔŋu le dzikpɔkpɔ sɔgbɔ me” dzi, eye wòde dzesii be togbɔ be dɔwɔfe bubuwo le Ghana fifia hã la, nunɔamesiwo dzikpɔkpɔ mete ŋu le sesẽm o.
Prof. Amfo kafu Prof. Twerefou ɖe eƒe alɔdoɖe nuto me kple dzɔdzɔmenunɔamesiwo ƒe ganyawo ŋu eye wòkafu eya ŋutɔ eƒe Governmental Economics Academy Excellence Award ɖoɖo anyi tsɔ do alɔ agbalẽnyalawo ƒe dzidzime si gbɔna dzi.
Egblɔ kpee be nuƒo gã gbãtɔ sia ɖee fia be Sukua ɖe agbanɔamesi le numekuku siwo doa alɔ dukɔa ƒe sewo, ɖoa dɔwɔfewo sesĩe eye wòdo alɔ dukɔa ƒe ŋgɔyiyi ƒe kuxiwo gbɔkpɔkpɔ dzi.
By: Jacob Aggrey





Ŋuɖoɖowo (0)