Nusɔsrɔ̃ŋutinunyala kple nufitifitiwɔwɔ ŋuti tsiɖedzitɔ George Ashilevi bia be woawɔ nu vevie ɖe ame siwo xɔna ga tsɔ ɖana wofe akɔ dzi.
Exɔe se be Ghana’s fe avuwɔwɔ ɖe akɔfeda fefle ŋu maxɔ ŋusẽ o ne seɖozihawo lé ŋku ɖe ame siwo nana zunu la ɖeɖe ko ŋu.
Esi wònɔ nu fiam le JoyNews Impact Makers Foundation’s fe gaglɔgbe si woyɔ be ‘Democracy Is Not For Sale’ dzi la, Aƒetɔ Ashilevi gblɔ be kuxi sia gbɔ kpɔkpɔ biã be woawɔ nu ɖe tiatiawɔbliba fe nuflodenamewo fe “nafam” kple “biafam” biauwo siaa ŋu.
Egblɔ be togbo be Ghana tiai be dunyahehemɔnu si nye dukplɔamɛ si le dukɔa fe gbe dzi (democracy) nye ye fe dziɖuɖumɔnu hã la, akɔfeda fefle fe nuwɔna si nɔa dzidzim ɖe edzi la le gbegblẽm na gɔmeɖose siwo dzi wotu eɖo la.
“Míawo fe dziɖuɖumɔnuwo le mía si; dukplɔamɛ si le dukɔa fe gbe dzi nye ɖeka, communism nye ɖeka, kple bubuwo. Míetia dukplɔamɛ si le dukɔa fe gbe dzi,” eyae wògblɔ le Ho le Fiɖa, Yulida 31 dzi.
Le efe nya nu la, dukɔa fe dukplɔmɔnu le kuxi vevie aɖe kpeem fizĩ.
“Míawo le Ghana, abe enuwɔlawo ene la, míekpe kple akɔfeda fefle fe kuxi fizĩ,” eyae wògblɔ.
Aƒetɔ Ashilevi gblɔ be dukɔa fe nuƒowo kple seɖozihawo fe agbagbadzedzewo lé ŋku ɖe dunyahelawo kple ame siwo le mɔ kpɔm be woatya yewo, siwo xena ga ɖe akɔ dzi la dzi ko, gake womelé ŋku ɖe ame siwo lɔ̃na xɔna gaa dzi o.
“Tso nafam kple biafam dzi la, wòdze abe míelé ŋku ɖe nafam la dzi eye míelé ŋku ɖe biafam la dzi o ene,” eyae wògblɔ.
Egblɔ be ye ŋutɔ yekpɔ tefe si dɔwɔlawo (delegates) bla nu le wo wo ɖokuiwo dome le gado agbɔsɔsɔme si woabia tso amesiwo le ho lĩm la si hafi takpekpe aɖe wɔwɔ nadze egɔme.
“Meyi kple mɔkpɔlawo be míakpe kple dɔwɔlawo. Hafi míaɖo tefea la, dɔwɔlawo kpe eye wotso nya le ga agbɔsɔsɔme si woaxɔ ŋu, tsɔ kpe ɖe eŋu be mɔkpɔla la menya o,” eyae wòɖe fia.
“Eya ta wolɔ̃ ɖe nu si woaxɔ dzi hafi mɔkpɔla la va kpe kplɔ wo, eye eyae wofia mɔkpɔla la be wòa xe.”
Eya ta eyɔ seɖozi dɔwɔfewo be woahe to na menye ame siwo le ga amenamewo nam koe o, gake ame siwo le wo xɔm hã.
“Mía fe seɖozi dɔwɔwɔwo lé ŋku ɖe ganametɔ dzi. Na míawɔ nu ɖe eŋu tso xɔlawo fe go dzi hã eye míakpɔ be míate ŋu atɔ te e hã,” eyae wòɖo aɖaŋu.
Aƒetɔ Ashilevi xɔe se be tohehe na tiatiawɔbliba fe nufloxɔlawo axɔ mɔ le bubuwo si be woagaɖo alɔ nuwɔna sia me o.
“Ne wolé zunuxɔla ʋee aɖewo eye woɖe wo to ʋɔnudrɔ̃fɛ mɔwo dzi eye woɖo wo ɖe gaxɔ me la, mɔpɔm be ele be wòado vɔvɔ̃ aɖe ɖe dukɔa me. Ne wòwɔ alea la, kpekpe ɖe eŋu wòagbɔ ɖe eme,” eyae wògblɔ.
“Gake ne wolé ŋku ɖe nafam la dzi ɖeɖe ko la, mātɔ te e gbeɖe o. Na míadze agbagba be míaxɔ mɔ le xɔlawo hã si.”
Tsɔ kpe ɖe se dzi wɔwɔ ŋu la, nufitifitiwɔwɔ ŋuti tsiɖedzitɔ la gblɔ be hiã le dukɔmeviwo fe hehenana sesẽ aɖe ŋu be woaɖɔ dukɔa fe sesẽ le akɔfeda fefle ŋu.
Esi wònɔ te ŋu xɔ efe nutefeakpɔkpɔ abe Nutome Tatɔ xoxo kple Dukɔa fe kple Habɔbɔwo fe Nyawo ŋuti Tatɔ le National Commission for Civic Education (NCCE) me la, egblɔ be dɔwɔfe la le ŋusẽ me be wòahe dukɔmeviwo le dukɔa me katã, gake hiã le nuwo ŋu be wòawɔe nyuie.
“Matea ŋu agblɔ kple kaɖiɖi be NCCE fe gakpɔxɔxɔ metso pesɛnt 80 me gbeɖe ne wole eɖeɖem le dɔ me o,” eyae wògblɔ.
Le efe nya nu la, kɔmiti la le dɔwɔlawo si le dukɔa fe afi sia afi eye wóate ŋu aɖo dze kple dukɔmeviwo le wo fe dukɔmevi gbewo me ne wona ga wo nyuie.
“Dukɔ sia fe afi sia afi, ne eyi afima la, akpɔ NCCE dɔwɔlawo le afima. Agbetɔwo fe ŋusẽ le wo si be woahe dukɔmevi ɖe sia ɖe le gbe ɖe sia ɖe me le dukɔ sia me. Gake kuxi la nye be womenaa ga geɖe o,” eyae wògblɔ.
Aƒetɔ Ashilevi yɔ dziɖuɖua be wòana nuwo NCCE nyuie, le gbeɖiɖi me be dukɔa fe hehenana dziɖeɖe nye nu vevi be woaɖe akɔfeda fefle dzi eye woakpɔ Ghana fe dukplɔamɛ si le dukɔa fe gbe dzi la ta.
“Ne edi be yeawɔ nu ɖe sia ŋu la, ele be woawɔ nu ɖe eŋu tso dukɔmeviwo fe mɔ dzi, afi si wòhiã be míana nuwo NCCE nyuie be wòaɖo hehenana me eye wòaɖe mɔfiafiatsɔsi na dukɔ sia,” eyae wògblɔ.





Ŋuɖoɖowo (0)